Analysen skal måles mot funksjonskravet, ikke mot veiledningen

Regjeringen la fram forslaget til statsbudsjett for 2027 onsdag 7. oktober. I omtalen av boligpolitikken kom kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran med en påstand som er verdt å feste seg ved: handlingsrommet til å finne nye og innovative løsninger i dagens byggtekniske regelverk blir i liten grad brukt, særlig i boligbyggingen.

Budsjettsvaret er penger. Det nye bolig- og bygningsdirektoratet, som blir til når Husbanken og Direktoratet for byggkvalitet slås sammen 1. januar 2027, foreslås styrket med 61 millioner kroner. Formålet for tilskudd til boligtiltak utvides, slik at direktoratet kan støtte utvikling og testing av nye byggemetoder.

Men selve handlingsrommet er ikke nytt, og det er ikke noe du må vente på.

Hva som ble endret i sommer

Fra 1. juli 2026 endret direktoratet veiledningen til kapittel 2 i byggteknisk forskrift. Kapittelet handler om hvordan du dokumenterer at kravene er oppfylt.

Endringen gjelder § 2-1 og § 2-2. Der kravene til ytelser ikke er gitt i forskriften, kan oppfyllelsen av funksjonskravene dokumenteres på to måter: ved preaksepterte ytelser, eller ved analyse som viser at ytelsene oppfyller funksjonskravet. Dette følger av § 2-2 annet ledd.

Problemet har vært hva analysen skal måles mot. Direktoratet skriver selv at det tidligere har vært en oppfatning at de preaksepterte ytelsene definerer referansenivået for alternative ytelser. Da blir analysen tung: du må i praksis argumentere deg tilbake til veiledningen.

Presiseringen snur dette. Analysen skal vurderes opp mot funksjonskravet i forskriften, ikke mot preaksepterte ytelser i veiledningen. Som Skjæran sa da forslaget ble lagt fram i juni:

– Veiledning er ikke krav.

Endringene er ikke ment å påvirke det materielle kravsnivået i forskriften. Det er referansepunktet for dokumentasjonen som er flyttet.

Hva det betyr i prosjekteringen

Det mest praktiske poenget er at en analyse ikke trenger å være et tungt dokument. Veiledningen sier nå at en enkel faglig vurdering eller et logisk resonnement, eventuelt med henvisning til rapporter, i noen tilfeller er nok. Finnes det alternative ytelser som allerede er dokumentert – i en norsk standard, i Byggforskserien eller i annen anerkjent litteratur – kan analysen være enkel. Du må da vurdere om kilden er egnet og i samsvar med gjeldende regelverk.

Kravene i § 2-2 tredje ledd står fast uansett omfang. Du må påvise at analysemetoden er egnet og gyldig for formålet, beskrive og begrunne forutsetningene, og angi nødvendige sikkerhetsmarginer. Velger du en kombinasjon av preaksepterte ytelser og analyse, må oversikten over ytelser vise hvilke som er preaksepterte og hvilke som er dokumentert ved analyse.

Veiledningsteksten til § 2-1 og § 2-2 er merket med endringsdato 1. juli 2026, og den forrige versjonen ligger tilgjengelig ved siden av. Det er verdt å lese begge hvis kontoret har en innarbeidet mal for fraviksdokumentasjon.

Neste steg

Dette er første trinn i en gjennomgang av dokumentasjonskravene. Direktoratet vurderer fram til desember 2026 om selve forskriftsteksten i kapittel 2 bør endres. Da juniforslaget ble lagt ut, ba direktoratet om innspill fra næringen, og sa at det blir mulig å spille inn til eventuelle andre endringer senere. Til da er det veiledningen som er flyttet, ikke kravene.