ByggesaksBIM finnes allerede, men er frivillig

Steen Sunesen, daglig leder i buildingSMART Norge, skrev 4. oktober et innlegg i Byggeindustrien om digitaliseringen av bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen. Poenget hans er at næringen har digitalisert arbeidsoppgavene inne i hver enkelt virksomhet, men ikke informasjonsflyten mellom dem.

Beskrivelsen er gjenkjennelig fra prosjekter. Hver aktør jobber effektivt i sitt eget system. Men informasjonen må ofte kontrolleres, tolkes og bearbeides på nytt når den krysser en virksomhetsgrense, og nye krav og prosedyrer utvikles i hvert enkelt prosjekt. Gevinsten ett sted blir spist opp av merarbeid det neste.

Sunesen mener dette ikke løses ved å kjøpe enda et verktøy. Han peker i stedet på to virkemidler myndighetene har. Det første er byggesaksprosessen.

Kravene ligger allerede der

Da er det verdt å vite hva som faktisk finnes i dag. Direktoratet for byggkvalitet har lagt til rette for byggesaksBIM: en bygningsinformasjonsmodell kan brukes som dokumentasjon når du sender inn en byggesøknad. Direktoratet skriver selv at dette særlig angår arkitekter.

To krav gjelder modellen. Den må leveres til kommunen i IFC4-format, og den skal inneholde informasjon tilsvarende dagens tegningskrav. Direktoratet har også bestemt hvilken informasjon som skal være med, og hvor i modellen den skal lagres. Kravene kalles exchange requirements, og spesifikasjonen heter P13 – eByggesak. Det finnes en valideringstjeneste der du kan teste om modellen din inneholder det som trengs, men den er fortsatt under utvikling.

Kommuner som tar imot en søknad med modell, får en 3D-visning av tiltaket og dermed et bedre grunnlag for visuell og maskinell kontroll. Forutsetningen er at kommunen har programvare som kan åpne modellen. Flere av programmene er gratis.

Det Norge ikke har gjort, er å gjøre byggesaksBIM med felles informasjonsstruktur til et nasjonalt krav. Sunesen viser til Finland, som han skriver har innført nasjonale krav til innhold og format for digitale modeller og maskinlesbare opplysninger i byggesaker. Han mener Norge bør vurdere det samme.

Det andre virkemiddelet

Det andre virkemiddelet handler om staten og kommunene som byggherrer. Store bestillere bruker modeller i dag, men stiller ulike krav til hvordan informasjonen skal struktureres og leveres. Sunesen mener de ikke trenger å be om det samme, men bør be om det på samme måte.

– De trenger ikke å si det samme, men bør bruke den samme grammatikken, skriver han.

For et arkitektkontor er det her kostnaden ligger. Tilpasningen til hver byggherres eget oppsett er arbeid som sjelden lar seg gjenbruke i neste prosjekt.

Foreløpig er dette et politisk spørsmål, ikke et regelverksspørsmål. Det ligger ingen høring om saken på direktoratets høringsliste nå. For den som allerede prosjekterer i modell, er det likevel mulig å levere en byggesaksBIM i dag. Kravet er at modellen bærer den informasjonen som ellers ligger i tegningene, og både spesifikasjonen og valideringstjenesten er tilgjengelige.