Bygningsenergidirektivet treffer yrkesbygg først

Fredag 18. september la regjeringen om måten Norge tar inn EU-regelverk i EØS-avtalen. Arbeidet skal starte når Kommisjonen legger fram et forslag, ikke når rettsakten er vedtatt i EU. Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum advarte samtidig mot at raskere innlemmelse kan åpne for et bygningsenergidirektiv som «kan gi norske huseiere en regning på flere hundre tusen kroner». Energiminister Terje Aasland avviste det overfor NTB.

For den som prosjekterer, er det en annen sondring som betyr noe: det finnes to bygningsenergidirektiver, og bare det ene er avklart for Norge.

2018-direktivet er inne

Direktivet fra 2018 ble tatt inn i EØS-avtalen i juli 2025. Energidepartementet beskriver tre hovedmomenter: krav til en langsiktig renoveringsstrategi, krav om ladepunkter til elbil i yrkesbygg, og krav om automatiske styringssystemer i yrkesbygg med høyt varme- eller kjølebehov.

Departementet har også gått gjennom hva dette krever av norske regelendringer, og listen er kort. Byggteknisk forskrift eller annet relevant regelverk må endres for å innføre krav om ett ladepunkt i nye yrkesbygg med over ti parkeringsplasser, og krav om ladepunkt i eksisterende yrkesbygg med over 20 parkeringsplasser. Energiloven må endres for kravet om automatiske styringssystemer. Det gjelder bygg der samlet effekt til romoppvarming, kjøling og ventilasjon er over 290 kW, og bare der det er teknisk og økonomisk gjennomførbart. Ut over dette er det ifølge departementet ikke identifisert behov for endringer i norsk regelverk. Ladeklare bygg er allerede et krav etter byggteknisk forskrift.

Terskelverdiene er verdt å merke seg. Ti parkeringsplasser i nybygg og 290 kW avgjør om et yrkesbyggprosjekt berøres i det hele tatt.

2024-direktivet er ikke avgjort

Det er 2024-direktivet debatten handler om. Der har norske myndigheter ikke tatt stilling til om og når det skal inn i EØS-avtalen. Energidepartementet vurderer det fortsatt, og skal sende det på høring.

Innholdet er mer omfattende. Nye bygg skal være nullutslippsbygg etter 2030, og det stilles krav om solenergi på blant annet nye yrkesbygg over 250 kvadratmeter, der det er teknisk egnet og økonomisk og praktisk gjennomførbart. For boligmassen setter direktivet et mål om at gjennomsnittlig energibruk reduseres med minst 16 prosent fra 2020 til 2030. Departementet understreker at målet ikke er et pålegg til den enkelte boligeier, og at virkemidlene er opp til hvert land.

Det norske sporet går parallelt

Uavhengig av hvor EØS-prosessen ender, ligger det allerede forslag til norske energikrav på bordet. Direktoratet for byggkvalitet hadde i vår to høringer med frist 5. mai.

Energikravhøringen foreslår å legge om beregningen av energirammer fra netto energibehov til vektet levert energi, skjerpe enkelte krav og innføre egne energikrav for eksisterende bygninger. Klimakravhøringen foreslår å utvide kravet om klimagassregnskap til flere bygningskategorier, livsløpsfaser og bygningsdeler, og å innføre grenseverdier for utslipp knyttet til materialer.

Det kom 86 svar på den første og 133 på den andre. Direktoratet oppsummerer dem for videre behandling. Det er den prosessen som avgjør hva neste versjon av TEK17 krever av et konkret prosjekt.