Arkiflyt

← Alle innlegg

Oslo vil sende flere prosjekter rett på byggesak

Akvarelltegning av to eldre murgårder i fem etasjer, sett rett fra siden som oppriss, lagt i oker og gråblått med tynne blekkstreker. I det åpne rommet mellom dem står et lavere, nytt bygningsvolum tegnet opp med lyse blyantstreker uten farge. Løse vannfargelag på lyst papir, uten mennesker.

Fra 1. september har Plan- og bygningsetaten i Oslo (PBE) en egen prosjektleder for arbeidet med «rett på byggesak». Aleksander Stein Engvoll skal lede og koordinere satsingen, som går ut på å få flere saker behandlet direkte i byggesak. Etaten kunngjorde utnevnelsen i en pressemelding 3. september.

PBE jobber på to spor samtidig. Etaten utforsker handlingsrommet i dagens regelverk, og den samarbeider med Kommunal- og distriktsdepartementet om mulige lovendringer.

Plankravet avgjør fremdriften

Plan- og bygningsloven § 12-1 krever reguleringsplan for større bygge- og anleggstiltak, og for andre tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Tillatelse kan ikke gis før planen foreligger. Samme paragraf slår fast at det også skal utarbeides reguleringsplan der kommuneplanens arealdel krever det. Plankravet settes altså to steder: i loven og i kommuneplanen.

Det er derfor satsingen har praktisk betydning. Havner prosjektet på riktig side av plankravet, faller en hel planprosess bort. Etatsdirektør Vera Houck anslo under Arendalsuka i august at et slikt hurtigspor kan bety seks måneder i stedet for seks år med regulering.

Hva det betyr for prosjektene

Houck er tydelig på hva ordningen ikke er:

– «Rett på byggesak» betyr ikke rett på byggetillatelse, men rett på byggesøknad, sa hun til Arkitektur i august.

Kvaliteten skal sikres ved at prosjektet føyer seg inn i omgivelsene. Det flytter arbeidet, det fjerner det ikke. Tilpasningen til nabolaget må dokumenteres i byggesaken i stedet for å bli avklart gjennom en planprosess.

PBE peker særlig på transformasjon. Etaten mener det må bli enklere og mer attraktivt å velge ombruk av eksisterende bygg fremfor riving og nybygg, og at de to satsingene henger sammen. Houck mener det er særlig viktig for transformasjonsprosjekter å komme raskere frem enn en planprosess tillater.

Etaten understreker samtidig at dette forutsetter samarbeid mellom byggherrer, arkitekter, rådgivere og etaten selv.

Veien videre

Rammene er ikke avklart. Oslo reviderer kommuneplanens arealdel, og høringsfristen gikk ut i slutten av august. Planforslaget har et eget temakart for områder med plankrav. Hvor mye rom «rett på byggesak» faktisk får, avgjøres når arealdelen vedtas – ikke av satsingen i seg selv.

Frem til det er avklart, er rådet nøkternt: avklar plankravet tidlig i prosjektet, og regn med å måtte begrunne stedstilpasningen uansett hvilket spor saken følger.