Høyesterett snevrer inn særlig uavhengig stilling

Høyesterett avsa 14. oktober dom i en sak om overtidsbetaling. En prosjektleder i et entreprenørselskap hadde tapt i både tingretten og lagmannsretten, men fikk medhold i Høyesterett: stillingen hans var ikke særlig uavhengig. Lagmannsrettens dom er opphevet. Det er første gang Høyesterett tar stilling til spørsmålet, melder NTB.

Kravet gjaldt 460 000 kroner for over 1 000 overtidstimer. Etter den skriftlige arbeidsavtalen var arbeidstiden 40 timer i uken, og normal overtid var regnet inn i lønnen.

Hva unntaket slår av

Arbeidsmiljøloven § 10-12 andre ledd sier at bestemmelsene i arbeidstidskapitlet ikke gjelder for arbeidstakere i særlig uavhengig stilling, med unntak av § 10-2 første, andre og fjerde ledd. Det er det samme kapitlet som gir retten til overtidstillegg: § 10-6 krever et tillegg på minst 40 prosent. Faller stillingen inn under unntaket, faller også den retten bort.

Terskelen

Høyesterett oppsummerer vurderingstemaet slik: det holder ikke at stillingen gir fleksibel arbeidstid. Den må innebære en tydelig og åpenbar uavhengighet, og sentralt står spørsmålet om arbeidstakeren har stor frihet til å bestemme omfanget av arbeidet og når det skal utføres. Vurderingen skal uansett være konkret. Retten viser til forarbeidene, der flertallet i Arbeids- og sosialkomiteen skrev: «Det å arbeide i prosjekt er ikke tilstrekkelig.»

Et annet punkt er minst like praktisk: vurderingen må ta inn over seg alle rammevilkår, også de ytre. Frister og krav satt av det offentlige eller av kunder teller med. En stilling som på grunn av ytre rammevilkår ikke er uavhengig, blir ikke uavhengig av at arbeidsgiveren lar være å sette grenser for arbeidstiden.

Hva det betyr for kontoret

Prosjektlederen kunne styre arbeidsoppgavene i prosjektene og hadde stor frihet til å bestemme hvordan de skulle løses. Det var ikke nok. Han hadde begrenset kontroll over egen arbeidsmengde og bestemte ikke fritt når arbeidet skulle gjøres. Høyesterett merket seg også at han hadde måttet be om avspasering, og mente det tydet på at han ikke sto fritt til å styre arbeidstiden.

Skillet er verdt å kjenne for den som har oppdragsledere eller prosjekteringsledere på avtaler uten overtidsbetaling. Det avgjørende er ikke hvor selvstendig oppgavene løses, men om den ansatte selv bestemmer hvor mye arbeid som kommer inn og når det skal gjøres. Søknadsfrister, kommunens behandlingstid og byggherrens fremdrift er ytre rammevilkår av den typen Høyesterett sier skal telle med.

NITO var partshjelper for arbeidstakeren, SMB Norge for selskapet. Saken går nå tilbake til lagmannsretten, som må legge til grunn at stillingen ikke var særlig uavhengig, og vurdere kravet på nytt. Prosjektlederen ble tilkjent 534 228 kroner i sakskostnader for Høyesterett.