Innsigelse mot høydene i Oslos nye arealdel
Riksantikvaren fremmet 24. august innsigelse på ni punkter til Oslo kommunes forslag til ny arealdel i kommuneplanen – samme dag som høringsfristen for planforslaget gikk ut. Saken ble kjent to dager senere. Innsigelsen retter seg mot formålsbestemmelsen i planen, mot flere hensynssoner og mot byggehøydene i en rekke utviklingsområder.
Høydene det gjelder, er ikke beskjedne: inntil 125 meter rundt Oslo S, og inntil 70 meter ved Nydalen, Skøyen, Forskningsparken og langs Sentrumsringen. Flere steder er rammen knyttet til en radius på 250 meter fra en stasjon.
Kritikken gjelder metoden
Riksantikvaren mener planen legger opp til en skjematisk fortettingsmodell, og at en standardisert avgrensning på 250 meter ikke tar nok hensyn til bystruktur, kulturmiljø og landskap. Direktoratet peker også på at virkningene av nye bygg rekker langt utenfor den enkelte tomta, gjennom siktlinjer, landskapstrekk og skygge.
– Det er et tankekors at toppen av skyskraperne vil ligge på høyde med Sinsenkrysset, sier riksantikvar Hanna Geiran i pressemeldingen.
Hva det betyr for prosjektene
For arkitekter med oppdrag i disse områdene er hovedpoenget at høyderammene i planforslaget ikke kan regnes som avklart. Det er ikke bare tallene som er omstridt, men også avgrensningen av utviklingsområdene.
I mellomtiden gjelder arealdelen fra 2015, mens føringene i kommuneplanens samfunnsdel fra 2025 går foran i saksbehandlingen. Det er den kombinasjonen et prosjekt blir vurdert mot inntil ny arealdel er vedtatt.
Riksantikvaren mener dessuten at utviklingen bør bygge på videreføring og gjenbruk av eksisterende bebyggelse, og advarer mot at planen kan utløse rivepress i områder med kulturmiljøverdier. Prosjekter som forutsetter riving, bør regne med at det punktet må begrunnes grundigere.
Det praktiske rådet er nøkternt: dokumenter virkningene utenfor egen tomt tidlig – sol og skygge, siktlinjer og forholdet til nabobebyggelsen – i stedet for å møte spørsmålene først når saken ligger til behandling.
Veien videre
Innsigelsesinstituttet skal sikre nasjonale og regionale interesser i arealplanleggingen. Byråd for byutvikling Anita Leirvik North mener ordningen bør gjennomgås, og understreker overfor NTB at sonene i planforslaget er grove avgrensninger, ikke fintegninger.
Hvordan de ni punktene løses, avgjør hvilke høyder som til slutt blir stående. Frem til det er avklart, bør rammene i planforslaget leses som nettopp et forslag.