Kompetansekravene for ansvarsrett er i spill

Arkitektbedriftene meldte 9. september at de har tatt initiativ til en bred kompetanseallianse for byggenæringen. Bakgrunnen er regjeringens pågående arbeid med å forenkle og modernisere plan- og bygningsregelverket. Slik bransjeorganisasjonen leser signalene fra Kommunal- og distriktsdepartementet, kan kravene til kompetanse for å erklære ansvar bli fjernet.

Alliansen er uvanlig bred. Budskapet er signert av atten organisasjoner, der LO og Fellesforbundet står sammen med NHO Byggenæringen. Alle arkitektorganisasjonene har skrevet under – NAL, NLA, AFAG og NIL – ved siden av Rådgivende Ingeniørers Forening, Byggmesterforbundet, Brannvernforeningen og flere håndverksforbund. Dokumentet er adressert til kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran, og skal overleveres på et frokostmøte på Arkitekturmuseet i Oslo 16. september.

– Forenkling krever mer kompetanse, ikke mindre, sier administrerende direktør Steinar Skjerdingstad i Arkitektbedriftene.

Det står i kapittel 11

Kravene ligger i byggesaksforskriften kapittel 11. Når et foretak erklærer ansvarsrett, bekrefter det samtidig at den faglige ledelsen oppfyller kravene til relevant utdanning og praksis. Ved tilsyn må foretaket dokumentere det.

Forskriften setter opp fem utdanningsnivåer, fra fag- eller svennebrev til mastergrad, og kobler dem til tiltaksklasse og funksjon. En ansvarlig prosjekterende i tiltaksklasse 1 må ha faglig ledelse med mesterbrev eller høyere fagskolegrad, og fire års praksis etter endt utdanning. I tiltaksklasse 3 er kravet mastergrad – sivilarkitekt er nevnt eksplisitt – og åtte år. Praksisen må dessuten være relevant: for prosjekterende betyr det praksis fra prosjektering innenfor eget fagområde.

Det er dette systemet alliansen vil verne om. Den skriver at regelverket må opprettholde og skjerpe kravene til kompetanse for dem som erklærer ansvar, og at virkemidler som styrker kompetanse og kvalitet må være på plass før endringer i kvalifikasjonskravene i det hele tatt vurderes.

Hva det betyr for kontoret

For et arkitektkontor er dette mer enn en prinsippdebatt. Kvalifikasjonskravene avgjør hvilke tiltaksklasser kontoret kan påta seg ansvar i, og de er grunnlaget for sentral godkjenning.

Faller de formelle kravene bort, forsvinner ikke ansvaret. Det ligger fortsatt på foretaket som har erklært det. Men vurderingen av hvem som er kvalifisert, flyttes da fra forskrift til den enkelte anskaffelsen.

Rådet i mellomtiden er nøkternt: hold dokumentasjonen av utdanning og praksis for den faglige ledelsen oppdatert. Det er den kommunen ber om ved tilsyn i dag. Ved søknad om sentral godkjenning kan praksis dokumenteres med referanseprosjekter, attester eller tidligere erklæringer om ansvarsrett – og den oversikten er verdt å ha i orden uansett hvilken vei regelverket går.

Veien videre

Alliansen viser til at regjeringen har varslet endringer i kvalifikasjonskravene. Noe konkret forslag ligger foreløpig ikke ute: på høringssidene til Direktoratet for byggkvalitet er de seneste høringene om veiledningen til kapittel 2 i byggteknisk forskrift, om søknad og dokumentasjon, og om klima- og energikrav.

Kommer det en høring om kapittel 11, er den verdt å lese med forskriften ved siden av. Endringer der treffer hvert eneste søknadspliktige prosjekt kontoret har.