Organisatorisk sikring mot flom og skred fra 1. oktober

Kommunal- og distriktsdepartementet fastsatte 11. september en endring i byggteknisk forskrift som åpner for organisatoriske sikringstiltak mot flom, stormflo og skred. Endringen trer i kraft 1. oktober. Direktoratet for byggkvalitet omtalte den 21. september og oppdaterer byggteknisk forskrift med veiledning 1. oktober.

Et organisatorisk sikringstiltak er definert i en ny bokstav o i TEK17 § 1-3: et sikringstiltak mot naturpåkjenninger som krever aktivering for å oppnå sin funksjon, og som har en fysisk og permanent del. Direktoratet bruker fastmonterte flomvern med port eller luke som eksempel: et vern som står åpent til vanlig og stenges ved varsel om stigende vannstand. Fram til nå har kravet bare kunnet oppfylles med permanente tiltak.

Flom: seks vilkår og et tak på 1/50

Det nye tredje leddet i § 7-2 gjelder «særskilte tilfeller» og stiller seks vilkår. Ett av dem avgjør tidlig om det er noe poeng å utrede saken: området må ha en utredet og dokumentert nominell årlig sannsynlighet for flom som ikke overskrider 1/50. Ligger området dårligere an enn det, er ordningen ikke aktuell.

Videre må den organisatoriske løsningen gi en klart større fordel for kommunen enn permanent sikring. I vurderingen skal det særlig legges vekt på arealbruk, infrastruktur, naturmiljø, vassdragsmiljø, kulturmiljø, bomiljø, friluftsliv og landskapsvirkninger, og kostnadene kan tas med. Sikkerhetsklassene i andre ledd gjelder som før, og oppfyllelsen skal dokumenteres på forprosjekteringsnivå. I tillegg kreves beredskapsplan med målesystem og sanntidsoverføring av data, en offentlig myndighet som ansvarlig for drift og iverksetting, og tinglyst heftelse på berørte eiendommer.

Skred: langt smalere åpning

For skred er handlingsrommet mindre. Det nye tredje leddet i § 7-3 gjelder bare konstruksjoner og anlegg, ikke bygninger, og bare der faren kommer fra snøskred eller sørpeskred. Løsningen er periodisk stenging etter lokal varsling eller vinterstenging mellom faste datoer, og den dekker bare personsikkerheten. Kravet til sikkerhet for materielle verdier følger fortsatt andre ledd.

Nummereringen forskyver seg

Her er en detalj som gjelder uavhengig av om ordningen er aktuell i et pågående prosjekt: leddene flytter på seg. I § 7-2 blir gjeldende tredje ledd til fjerde, og fjerde og femte ledd blir femte og sjette. I § 7-3 blir gjeldende tredje ledd til nytt fjerde ledd.

Det betyr at en henvisning til «§ 7-2 fjerde ledd» om erosjon, eller til «§ 7-3 tredje ledd» om tiltak inntil 50 kvadratmeter, peker på noe annet fra

1. oktober. Bruker du Arkiflyt, er det regelverkssjekken som viser hvilke krav i kapittel 7 som gjelder for det enkelte prosjektet. Maler, sjekklister og prosjekteringsgrunnlag som siterer leddnummer bør uansett gjennomgås.

Departementet ryddet selv opp i en følgefeil av omnummereringen. En endringsforskrift 20. september justerte ordlyden i det nye fjerde leddet i § 7-3, slik at de interne henvisningene fortsatt stemmer.

Én ting til. Dette er ikke noe en tiltakshaver kan ordne på egen hånd. Vilkårene forutsetter at en offentlig myndighet tar ansvaret for drift, vedlikehold og iverksetting av tiltaket. Kommunen må være med fra start.