Hva uavhengig kontroll faktisk skal kontrollere
Ingeniørgeolog Aurora Simonsen i Cowi skrev 2. september et innlegg i Byggeindustrien om uavhengig kontroll av prosjektering. Poenget hennes er at praksis spriker: omfang og detaljnivå varierer betydelig mellom kontrollerende foretak. I noen tilfeller blir kontrollen en gjennomgang av tekst og formuleringer som har liten betydning for selve prosjekteringen. Det gir flere kommentarrunder, omfattende kontrolldokumenter og gjentatte revisjoner.
– I en bransje med stort kostnadspress må uavhengig kontroll gi tydelig merverdi for prosjektet, skriver hun.
Rammen i forskriften er smal
Kravet om uavhengig kontroll kom inn i byggesaksforskriften med virkning fra
- januar 2013. For tiltaksklasse 2 og 3 lister SAK10 § 14-2 andre ledd fire obligatoriske kontrollområder: bygningsfysikk, konstruksjonssikkerhet, geoteknikk og brannsikkerhet. Hvert av dem er avgrenset i bestemmelsen. For brannsikkerhet gjelder kontrollkravet bare prosjektering av brannsikkerhetskonseptet. For bygningsfysikk gjelder det energieffektivitet og detaljprosjektering av lufttetthet og fuktsikring i yttervegger, tak og terrasser.
Selve prosjekteringskontrollen har fire punkter etter § 14-7: at ansvarlig prosjekterende har rutiner for kvalitetssikring og har fulgt og dokumentert dem, at konseptet gir tilstrekkelig grunnlag for detaljprosjektering, at detaljprosjekteringen er tilstrekkelig som produksjonsunderlag, og at avvik lukkes.
To ting å ta med i neste kontrollrunde
Det første gjelder merknadene. Forskriften sier at avvik lukkes enten ved å etterkomme kontrollerendes merknad eller ved verifikasjon av samsvar med tekniske krav. Du kan altså dokumentere at løsningen oppfyller kravet, i stedet for å endre den. Da er det også rimelig å be om hvilket krav merknaden knytter seg til.
Det andre gjelder egen kvalitetssikring. Kontrollen av om konseptet og detaljprosjekteringen holder, skal tilpasses den dokumenterte kvalitetssikringen. Er den godt gjennomført og dokumentert, kan kontrollen forenkles. Bruker du Arkiflyt, ligger KS-dokumentasjonen for prosjektet samlet etter kravene SAK10 stiller til ansvarlige foretak.
Det samme gjelder standardsporet: er prosjektering, utførelse og kvalitetssikring gjennomført i samsvar med en relevant, gjeldende Norsk Standard med kontrollanvisninger, begrenses kontrollkravet til å kontrollere at anvisningene er fulgt.
Veien videre
Spørsmålet blir større fremover. I april foreslo regjeringen at kontroll av byggtekniske krav i hovedsak skal samles hos uavhengige kontrollforetak og sakkyndige, mens kommunenes tilsyn i større grad rettes mot reguleringsplaner og lokale forhold som plassering og utforming. Kvalifikasjonskrav skal etter forslaget bare stilles der det har særlig betydning for liv, helse, sikkerhet og miljø.
Flyttes mer av kontrollen dit, betyr det mer for prosjektet at kontrollerende og prosjekterende er enige om hva kontrollen skal se etter.