Arkiflyt

← Alle innlegg

Veksten ligger i plan og ombygging

Akvarelltegning sett rett fra siden som oppriss. Til venstre står et boligbygg i fire etasjer med saltak og tre rader vinduer, lagt i oker og gråblått med tynne blekkstreker. Foran fasaden er et stillas tegnet opp med lyse blyantstreker uten farge. Til høyre ligger en tom byggetomt der bare en rektangulær fundamentstripe og en slank kranmast er tegnet opp med de samme ufargede strekene, uten bygning. En tynn vannrett strek løper under begge. Ytterst til venstre står et løvtre og gresstuster i dempet grønt. Løse vannfargelag på lyst papir med synlig papirstruktur, uten mennesker.

Arkitektbedriftene la fram konjunkturundersøkelsen for andre halvår 9. oktober. Hovedbildet er kjent for de fleste kontorer: ordrereservene faller fortsatt. Av bedriftene oppgir 45 prosent lavere ordrereserve enn for et halvår siden, mens 32 prosent har større. Arkitektbedriftenes egen indeks, som måler markedsutvikling, ordretilgang og fremtidsutsikter, har gått fra pluss 14 tidligere i år til minus 4.

Under hovedtallene ligger det mer brukbar informasjon, nemlig hvilke markeder som holder seg oppe.

Plan opp, kontor ned

Bedriftene venter 1,3 prosent vekst i omsetningen de neste seks månedene, etter et fall på én prosent siste halvår. Veksten er ikke jevnt fordelt. Planmarkedet peker seg mest positivt ut, med forventet vekst på 3,69 prosent. Offentlige bygg ventes å øke med 1,32 prosent. Kontormarkedet ventes fortsatt å falle.

Administrerende direktør Steinar Skjerdingstad i Arkitektbedriftene trekker fram økt omsetning innen samferdsel og stabil vekst i ROT-markedet som de positive signalene. Rehabilitering, ombygging og tilbygg er den delen av byggebransjen som har størst omsetning, og han mener det er lurt å satse på transformasjon og rehabilitering.

Bemanningen følger etter markedet. Samlet ventes antall årsverk å falle fra 6 702 til 6 607 – 95 årsverk, eller 1,4 prosent. Nesten sju av ti bedrifter venter uendret bemanning, så nedgangen samler seg hos et mindretall av kontorene. Størst ventes den å bli i Oslo. Geografien går samtidig begge veier: nordnorske kontorer har økt antall årsverk med 7,5 prosent, og Prognosesenteret venter sterkest utvikling i Vest- og Nord-Norge.

Hva det betyr for kontoret

Mønsteret gjentar seg i de fleste av tallene. Det offentlige og det eksisterende holder seg. Det private og det nye venter. Skjerdingstad forklarer det med økte kostnader, høy rente og usikkerheten etter krigen i Midtøsten, som gjør at private utbyggere og investorer utsetter investeringene sine.

For den som skal planlegge kapasitet fram mot nyttår, er den fordelingen mer verdt enn indekstallet. Et kontor med tyngdepunkt i kontorbygg og private boligprosjekter står i et annet marked enn et kontor med plan- og rehabiliteringsoppdrag, og de to har ikke samme grunn til å bemanne ned.

Skjerdingstad hadde håpet på mer fra regjeringens budsjettforslag 7. oktober, og mener det kom få signaler som gir økt boligbygging. Undersøkelsen viser til at regjeringen selv slår fast at den lenge ventede oppgangen i boliginvesteringene igjen er skjøvet ut i tid. Prognosesenteret venter at boligbyggingen gradvis øker fram mot 2028, men fra et svært lavt nivå.

Ett tall peker likevel riktig vei: ordrereserven for medlemmene samlet ventes å falle 0,5 prosent det neste halvåret, mot 2,9 prosent det forrige.